Hei igjen!

Da var toktet dessverre ferdig, og det har vært en helt utrolig flott reise!

Jeg og Gabriel måtte bli igjen en ekstra dag på Svalbard for å vente på fly, men det gjorde egentlig ingenting. Tvert imot var det bare helt topp. Vi fikk tid til å utforske Longyearbyen litt før turen gikk videre hjemover, og det ble en ganske fin avslutning på hele opplevelsen.

Reisen tilbake fra Bjørnøya var også bra. Vi fikk igjen masse fisk etter tørrperioden, selv om været etter hvert kom og tok et par trål fra oss. Det er ganske fascinerende å være midt ute på havet i skikkelig ruskevær. Man kjenner ekstra på hvor liten man egentlig er når båten jobber seg gjennom sjøen, samtidig som arbeidet om bord bare fortsetter.

Jeg ble aldri lei av laben. Det var alltid spennende å se hva som kom opp i trålen, uansett om det var store kommersielle arter, rare bunnfisk eller små arter jeg aldri hadde sett før. Hver fangst hadde på en måte sitt eget lille mysterium.

Vi fikk dessverre ikke håkjerring, men jeg kan i hvert fall skryte av en flott flekksteinbit på 10,5 kg som kom opp på min vakt. Det var jeg ganske fornøyd med, helt til Gabriel selvfølgelig presterte å få en på 22,6 kg mens jeg sov. Jeg var mildt sagt sjalu… Vi fikk heller ingen skolest, så den får jeg dessverre ikke smakt denne gangen. Likevel er jeg strålende fornøyd med fangstene vi fikk, og jeg fikk med meg noen kilo fisk hjem, for å si det sånn.

Fisken jeg fikk filetert var blant annet torsk, brosme, vanlig uer, snabeluer, blåkveite, gråsteinbit og selvfølgelig flekksteinbit. Jeg er veldig spent på å få smake på noen av disse «eksotiske» artene.

Vi fikk også en gjennomgang av hvordan akustikk brukes på tokt. Kort forklart handler det om å bruke ekkolodd til å få et bilde av hvor det står fisk i vannsøylen. Ekkoloddet sender ut lydsignaler på ulike frekvenser, og når lyden treffer fisk, plankton eller bunnen, reflekteres noe av lyden tilbake som et ekko.

Dette kan brukes til å estimere hvor mye fisk som finnes i et område, men det er ikke så enkelt som å bare se på en skjerm og telle fisk. Ulike arter kan se forskjellige ut på ulike frekvenser, og noen arter blir tydeligere mens andre nesten «forsvinner». Derfor må akustikken brukes sammen med trålfangstene. Det vi faktisk får opp i trålen hjelper oss å tolke det vi ser på ekkoloddet.

Det var interessant å høre om hvor utfordrende dette kan være for bunnfisk som torsk og hyse. Når fisken står tett på bunnen, kan det være vanskelig å skille ekkoet fra fisken fra ekkoet fra selve bunnen. Da skjønner man hvorfor både tråling, akustikk og erfaring må kombineres for å få et best mulig bilde av bestanden.

En annen interessant ting vi fikk lære om, var en innføring i lesing av otolitter. Otolitter er små beinstrukturer inne ved hjernen til fisken som fungerer som balanseorgan. De kan også brukes til å aldersbestemme fisk, fordi de vokser i lag gjennom livet.

Veksten til fisken varierer med årstidene. Om sommeren vokser fisken ofte raskere, og da dannes det bredere vekstsoner i otolitten. Om vinteren går veksten saktere, og sonene blir smalere og ofte litt annerledes i farge og struktur. På denne måten kan otolittene gi informasjon om alder, vekst og i noen tilfeller også livshistorien til fisken.

Det høres kanskje enkelt ut i teorien, men i praksis er det ekstremt vanskelig. Spesielt hos arter som torsk kan det være veldig små forskjeller mellom vekstsonene, og det krever mye erfaring å tolke dem riktig. Vi fikk høre at det tar rundt fire år med opplæring før man er sertifisert til å lese otolitter. 

Denne tokten har vært en helt utrolig opplevelse, og jeg har lært vanvittig mye. Jeg har fått se hvordan forskning på havet faktisk foregår, hvordan data samles inn, og hvor mye arbeid som ligger bak kunnskapen vi bruker i forvaltningen av fiskebestandene våre. Jeg kan på det aller sterkeste anbefale dette faget, så hvis du er usikker, SØK NÅ!

Det viktigste jeg tar med meg er likevel kanskje hvor motiverende det var å få være en del av miljøet om bord. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg vil gå videre med master i fiskeribiologi, og det er mye takket være denne tokten og de flotte folkene jeg fikk jobbe sammen med.

Stor takk til HI og UiB for muligheten.

Takk for meg!