Hei igjen!
Da var vi endelig kommet i gang med arbeidet om bord, og jeg kan meddele at dette er utrolig gøy.
Vi landet i Longyearbyen før vi gikk om bord på Kronprins Haakon. Svalbard møtte oss akkurat slik jeg hadde sett for meg, utrolig kaldt. Båten var også større enn jeg hadde forestilt meg. Det er noe spesielt med å gå om bord på et forskningsfartøy som dette og vite at man faktisk skal jobbe der de neste ukene.
Etter at vi kom om bord fikk vi en gjennomgang av planen for toktet, vaktsystemet og arbeidsoppgavene. Kursen skulle gå sørover fra Longyearbyen, mot Bjørnøya også tilbake igjen.
Jeg kom ganske raskt i gang med arbeidet. Vaktene mine er fra 20:00 til 04:00 og fra 12:00 til 16:00, så døgnrytmen blir litt annerledes enn vanlig. Likevel gikk den første vakten overraskende fint. Jeg hadde ikke rukket å snu døgnet enda, men adrenalinet hjalp å holde meg våken.
Det var skikkelig spennende å få opp den første trålen og se hva som befant seg nede på bunnen. Jeg merket fort at jeg kanskje var litt mer gira enn de andre. Da det kom opp en torsk på rundt 8 kg, tenkte jeg at det var en syk fangst. Mens for de mer erfarne om bord var dette bare småtrosk…
Det som overrasket meg mest i starten var hvor mange arter som var nye for meg. Selv om jeg har fisket hele livet og studerer biologi, er det noe helt annet å få artene rett foran seg på dekk og i laben. Arbeidet gikk hovedsakelig ut på å veie, måle og ta ulike prøver av fisken. De kommersielle artene, som torsk og hyse, får naturlig nok ekstra oppmerksomhet siden dataene brukes i overvåkning og bestandsvurdering. Samtidig registrerer vi også andre arter som kommer opp. Jeg fikk et veldig kult innblikk i økosystemet i Barentshavet!
I tillegg til det faste arbeidet hadde vi også noen spesialoppgaver for forskere ved HI. Et eksempel var at vi hver dag skulle fryse ned en prøve på 1 kg reker. Men det var mye å holde styr på helt i starten. Heldigvis var jeg med gode kollegaer, så jeg kom inn i rutinen ganske raskt.
De første dagene gikk utrolig fort. De første 50 timene føltes nesten som ett langt døgn. Mellom vaktene ble det søvn, mat og trening. Jeg syntes maten om bord var veldig god, selv om jeg forsto på de andre at de hadde hatt enda høyere standard på toktet tidligere. For min del var det vanskelig å klage når vi fikk asiatisk glasert laks med hollandaisesaus, ris og stekte grønnsaker.
Tiden gikk også til kortspill, pingpong og film. Jeg er på vakt med Elise og Erlend, og vi fant fort ut at film var en god måte å få tiden til å gå på mellom trålene. Filmsmaken var riktignok litt varierende, men det ble iallefall god underholdning.
Før toktet var jeg litt bekymret fordi jeg hadde forstuet håndleddet. Jeg var redd for at det skulle hindre meg i å få en skikkelig erfaring fra arbeidet om bord. Heldigvis gikk det mye bedre enn forventet. Jeg kunne fortsatt være med på det meste, og viktigst av alt: jeg kunne filetere.
Etter de første vaktene fikk jeg høre at Gabriel, som er på motsatt skift, hadde fått en flekksteinbit på rundt 10 kg. Det ble fort et nytt personlig mål for toktet. Fra da av fulgte jeg ekstra godt med på alt som kom opp av trålen.
Vi fikk også høre at toktet før oss hadde fått en håkjerring på nesten fire meter, beregnet til å være rundt 350 år gammelt. Jeg håper at vi får opp noe lignende, men uansett har de første dagene allerede gitt meg mer enn nok å skrive hjem om.
Så langt har toktet vært akkurat det jeg håpet på og mer! lange vakter, nye arter, praktisk arbeid, mye læring og en god del øyeblikk der jeg bare tenker, dette er ganske sykt å få være med på.
Vi snakkes!