Da nærmer vi oss slutten på turen, med bare et par dager igjen på båten. Siden forrige blogginnlegg har vi fortsatt å gjøre mye av det samme, med mye jobb og generelt lite fritid. Det er jo i og for seg greit nok ettersom vi kom hit for å jobbe, men jeg begynner å merke at jeg er klar for å komme meg hjem.

Det største unntaket fra jobben vi har hatt var når vi dro innom Vardø for å slippe av en av teknikerne fra Havforskningsinstituttet og slippe på en annen en. Da fikk vi en hel dag hvor vi kunne utforske øya og til og med dra på butikken. Sindre har allerede vært på Vardø før i forbindelse med en sommerjobb, så han ga meg og Stian en liten omvisning. Som en Oslo-gutt var ikke Vardø all verdens på by fronten akkurat, men de få folka vi møtte, blant annet eierne av en turistsjappe, virket hyggelige og naturen rundt var ganske fin.

På labben har ting virkelig begynt å flyte, og vi som jobber har fått en god dynamikk med flere interne vitser. Favoritten min blant disse må være at Else kaller Heikki for Henkki og bare ignorerer han når han sier ifra. Arbeidet er repetitivt, men det er uansett alltid spennende å se hva vi får av fangst. Favorittfangsten må være snotfisk, da de har et artig utseende som resonnerer veldig dypt med meg.

Utenfor labben har en god del av tiden gått til å følge med på vinter-OL, litt kortspill og trening, og så klart søvn. Slik dagene er satt opp har vi ca. 8 timer til å sove, men det er ikke alltid så lett å få sovnet, spesielt når bølgene er på sitt verste. Bølgene gjør også at kvaliteten på søvnen ikke er altfor bra, så det har vært nødvendig med litt småblunder her og der mellom trål. Jeg hadde også planer om å få lest litt pensum under turen, men fant egentlig fort ut at det ikke kom til å skje, og selv boka jeg tok med som underholdning har så vidt blitt rørt.

Nå er jeg bare spent på å se hvordan det blir å komme seg på land igjen og hvor lenge jeg kommer til å snuble bortover med sjøbein.