Hei på dere! Nå har vi vendt naien i retning Longyearbyen igjen og skal ankomme byen i morgen tidlig. Vi har jobbet oss gjennom driftis på sørsiden av Svalbard, først østover også tilbake vest. Vi passerte akkurat nord for Bjørnøya før vi nå har begynt å dra opp mot vestkysten til Svalbard. Nå som toktet nærmer seg slutten sitter jeg egentlig ikke igjen med noe annet enn positive opplevelser og inntrykk, og jeg setter veldig pris på at jeg har fått kunne delta på dette sammen med Havforskningsinstituttet.

Trålfangstene vi har fått har variert en hel del. Vi har trålet på veldig ulike dybder og hatt alt fra veldig skrale fangster hvor hovedtyngden er tang og stein på 55 m dybde, til større, men tålelige, fangster med masse torsk og hyse. Og ikke minst gapeflyndre. I går hadde vi en fangst med 180 kg med gapeflyndre! Vi har også fått mindre fangster med polartorsk, og en med masse vortekjeks, utrolig rar og litt søt fisk. I tillegg har det dukket opp litt blekkspruter i fangstene, både 8-armede og 10-armede. Jeg synes de er utrolig fascinerende dyr.

Siste delen av toktet så føler jeg at jeg har fått bedre kontroll på arbeidsoppgavene, stort sett takket være dem jeg har jobbet på skift med. Jeg har blitt tryggere på å plotte inn data, som for eksempel etter vi har fått opp en trålfangst, eller hvis otolitter har blitt lest og skal «punches» inn i databasen.

Apropos otolitter så har jeg ikke bare sett på lenger, men også fått tatt ut otolitter på torsk, hyse og uer. Otolittene sitter i det indre øret, så man åpner hodet med et skrått kutt relativt kort bak fiskens øyne, så kan man plukke ut otolittene som sitter på hver side. I praksis har fisken egentlig flere, den har to til som sitter i de semisirkulære kanalene i det indre øret! Det var veldig kult å få lov til å gjøre dette på egenhånd, og utrolig å se hvordan disse otolittene ser ut og hvor de faktisk sitter i praksis. Men det var ikke bare lett, det var litt knotete, spesielt med småtorsken på rundt 5-10 cm. Da fikk jeg meg noen fisk som ikke skulle være med i prøven fordi det allerede var tatt fisk fra den lengdegruppen, som jeg kunne øve meg på.

Vi har fått presentert hvordan man skal lese otolittene også. Lesingen gjøres gjennom en lupe. Torskeotolitter regnes som de vanskeligste otolittene å lese, og det er estimert at det tar omtrent 4 år for å være en utlært torskeotolittleser!!! Otolittene knekkes i to, og settes i et kitt som holder den knekte flaten opp mot lupen. deretter lyser man inn med lys fra siden og bruker f.eks. en blyant for å skyggelegge slik at vinterringene blir tydeligere. Man kan til og med estimere om en fisk har gytt, hvor mange ganger den har gytt og hvor gammel den har vært når den har gytt. Er ikke det kult?

Dette kan gjøres ved å se på avstandene mellom ringene. Hvis avstanden er veldig kort kan dette tyde på at fisken har gytt. Og det er for det at den bruker hovedsakelig energien sin i løpet av denne tiden til å bygge opp gonadene sine, og ikke vekst. Siden otolittene vokser hele fiskens liv, og vokser i tråd med hvordan fisken gjør så kan man tolke dette som at den har gytt. Det kan også være tegn på dårlige år med lite vekst.

Litt utpå ettermiddagen i dag hadde toktleder en presentasjon av hvordan man bruker akustikk, altså ekkolodd, for å hjelpe å estimere fiskebestander. Et ekkolodd sender ut lyd ved ulike frekvenser i sekvenser på ca. 1 sekund, når lyden treffer en organisme eller en overflate så vil noe av lyden reflekteres tilbake, altså man får et ekko som kan tolkes. (Det brukes sammen med trålfangstene vi får. Her viste han oss hvordan ulike arter av fisk, eller for eksempel plankton vises på ekkoloddet og hvilke frekvenser av lyd som tydeliggjør dem, eller «hvisker dem ut». I tillegg ble det lagt frem om utfordringer med tolkning av akustisk data, spesielt for bunnfisk slik som torsk og hyse. Her må man altså kombinere akustisk data med det vi har funnet i trålfangstene for å få et mer helhetlig bilde.) Jeg greide selvfølgelig å glemme å ta bilder under gjennomgangen:(

I dag var en relativt rolig dag, vi hadde ganske mye bølger som gjorde at vi ikke kunne tråle og var nødt til å droppe en del stasjoner. Men nå ser det ut til å lette opp litt, så kanskje vi får oss noen trål litt senere igjen, jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet helt for håkjerring!